Mens jeg satt her og lette gjennom bildene mine, fant jeg et par fra dagen før dagen verden skulle gått under. Spåmenn kommer i mange varianter, men Nostradamus er jo en av historiens mest berømte, så da dagen han hadde spådd verden skulle gå under, 11. august 1999, nærmet seg, satt det folk verden rundt og ventet på Armageddon.
At det også var en total solformørkelse den dagen gjorde ikke ting mindre dramatisk. Så en skulle nå trodd at vi var mer alvorstynget den 10.august 1999, men vi hadde nettopp ankommet Pendeen, på kysten av Cornwall, og hadde nettopp fordelt alle rommene i Paul og Jens hjertevarme B&B (komplett med det Charles, som har tatt alle bildene, kalte en ‘rose pedal’ dusj – vanntrykket var så lavt at man måtte stå under dusjhodet i 15min for at håret skulle bli gjennomvått, veldig gøy med tanke på at vi alle delte samme dusj, men Jens’ mat og atmosfæren kompenserte for det):
Paul var også en strålende og humørfylt kokk:
Og her er vi da, på den ‘store’ dagen, enkelte på denne bakketoppen, dog ingen jeg kjente, i alvorstynget påvente av verdens undergang: Keith på bildet (kul fyr, kjip kjærste) hadde gått til innkjøp en 1000 millimeter linse til kamerat sitt for det perfekte bildet av ‘solens flørt med månen’, som Alison kalte solformørkelsen, men, til tross for prikkfitt vær og skyfri himmel dagen før og etter, den ‘store’ dagen viste seg å være overskyet og regntung.
Til tross for ivrig ‘weather work’ (dvs. prøve å flytte skyene ved hjelp av tankekraft) fra enkelte av de fremmøtte ble verden bare sort når solformørkelsen skjedde: vi så ikke en dritt, bortsett fra flashene fra kamerane rundt omkring. Og verden besto…
Løwes Hule 