Arkiver for desember, 2011

Mitt Eclectia

Posted: 20.12.11 in Personlig

It’s all coming back to me now… du husker den sangen, ikke sant?

Ikke det at jeg har tenkt å skrive om Meat Loaf, Celine Dion eller noen av de som har fremført den Wuthering Heights-inspirerte låten.

Men da jeg satt og jobbet på sofaen her om dagen kom jeg til å se gjennom døra til kontoret mitt og ut kontorvinduet mot trærne utenfor. Og med ett var det som «alt kom tilbake til meg» som i refrenget i den nevnte sangen.

Det strømmet på med vakre, fine, magiske, morsomme, skjørbare minner fra Eclectia:

Den magisk, skumle nattlige turen opp den skogbekledde åsen under skyhøye Redwood-trær. Da vi satt på stenbenken på toppen av åsen i skumringen og hørte på fjelløver som ulte i nattmørket. Da vi satt i en «Redwood-grove» i stummende mørke og lyttet til nattens lyder og Alison forsikret meg om at gudinnen hun tilba voktet over oss. Vakre, vare morgenstunder med en kopp te i morgensolen på Alisons blomsterfylte veranda, mens katten sov i stolen ved siden av og hunden Misty lå på verandagulvet og fulgte med på alle bevegelser i dalen rundt oss. Ferske pannekaker med blåbærsyltetøy i skogbrynet hos en av Eclectia-familiene – alle minner fra sommeren 1996 (posten fortsetter under bildet).

Men også minner fra tidlig 2002: Da jeg våknet opp omtumlet men lykkelig i J’Tes verksted hos Alison etter flyturen over Atlanterhavet døgnet i forveien, min første siden 9/11, og kjente på det fine og eventyrlige i å våkne opp der – så langt hjemmefra, som på den tiden var London.

Og ikke minst alle de fine samtalene med Alison som alltid fikk meg til å gruble dypt og se ting på nye måter.

Alison var en av de første kvinnelige datakonsulentene i Silicon Valley og en viktig mentor for meg, jeg har prøvd å skrive om hvorfor og hvordan hun inspirerte meg her.

Nå når hun er borte angrer jeg på flere ting, og spesielt på at jeg ikke spurte henne om mye mer enn hva jeg gjorde.

Men da jeg satt og så ut av kontorvinduet mitt og alle disse minnne strømmet på slo det meg at jeg har funnet mitt Eclectia her på Dammen hvor jeg bor nå. Eclectia var en frisone, en rolig oase i verden, et stykke eiendom i fjellene bak Santa Cruz som ti familier eide sammen og drev som et aksjeselskap – noe som kanskje er tilfelle den dag i dag, bare uten Alison (som gikk bort i 2004).

Dammen er ikke noe radikalt forsøk på å leve sammen på en bedre måte som Eclectia. Det er bare en gammel, verneverdig eiendom hvor vi er et par folk som leier og en som eier. Men til tross for støy fra forskjellige hold rundt eiendommen har den noe av den roen, og den magien, som Eclectia hadde da jeg besøkte Alison der.

Navnet Eclectia har dessuten en spesiell betydning som også passer på hjemmet mitt her på Dammen: Det opprinnelig greske ordet betyr grovt oversatt «ting og tang fra her og der eller overalt».

Det passer som hånd i hanske på hjemmet mitt hvor jeg har fått meg både møbler og krimskrams fra forskjellige familiemedlemmer som har gått bort: Bestefar, bestemor, farmor, grandtanten min – de er alle til stede her gjennom ting jeg har arvet eller tatt vare på etter dem, noe som føles veldig bra.

Og endelig, etter mange år i utlending og desto flere år (10+) hvor «livet mitt» – dvs bøker, møbler, brev osv – har stått på lager, fikk jeg endelig samlet alle deler av livet mitt under ett tak igjen da jeg flyttet hit for litt over et år siden.

Det er ikke verst bare det.

Eclectia (1996):

Dammen (2011):

Reklamer