Et glass rødvin i himmelen

«Nå har de nok møtt hverandre i himmelen og mimrer om gamle dager over et glass rødvin tenker jeg,» sa moren min på telefonen nå i stad.

Hun snakket om bestevenninnen til min grandtante, som gikk bort på fredag, og min grandtante som gikk bort i 2008. Og jeg kan levende se det for meg selv om jeg verken tror på himmelen eller livet etter døden.

Disse to fantastiske damene som både har fylt livene sine med så mye rikdom i form av reiser, opplevelser og familie, og samtidig har betydd så utrolig mye for alle nære og kjære som de har hjulpet, støttet og inspirert i alle år.

Begge ble godt over 90, og jeg håper inderlig at jeg vet å eldes med like mye varme og livsglede som de la for dage til siste slutt. Dessuten håper jeg virkelig det venter et glass rødvin eller to, og mange gode samtaler, på dem i himmelen, selv om rasjonalisten i meg egentlig ikke tror på slikt.

Uansett er jeg dypt takknemlig for alle de gode minnene de etterlater seg for oss som er igjen – en stor, muligens bunnløs, skattekiste av dem, noe Åse-Marie Nesse beskriver godt i «Testament», diktet jeg leste i min grandtantes begravelse. En del av meg lurer videre på hvilket dikt jeg skal lese i fredagens begravelse, noe jeg har gjort når alle mine nære har gått bort. Men det er kanskje ikke min plass å lese dikt denne gangen, hun var jo ikke min familie, min grandtantes beste venninne, skjønt det føltes nesten slik. Tenk så utrolig å være så nære i 80-90 år som dem? Jeg skal i det minste tenke på hvilket dikt som best ville lyst minne over henne.

I mellomtiden er dette, også av Åse-Marie Nesse, et som minner meg litt om dem begge (jeg skrev mer om disse fabelaktige damene i anledning min grandtantes 90-års dag her):

Framtid

Champagne, sa hun, rosa champagne
i min begravelse!
Lys i stakene, kransekake
og to fioliner.
Hektiske roser bare ved tanken
på alle gjestene.
Men først bestilte hun røde sko
til nittiårs-dagen.