Kunnskapsrevolusjon på nett

Posted: 20.03.12 in Internett, Kunnskap, Leksikon, Media

Internettrevolusjonen tvinger både leksikon og medier til større gjennomsiktighet. Men hva gjør den med våre begreper om kunnskap og sannhet ?

I dag lanserte Store Norske Leksikon (SNL) en ny nettversjon som illustrerer hvor langt leksikonet har kommet siden Kunnskapsforlaget ga opp å drive det videre i 2010.

Det er fortsatt usikkerhet, så vidt meg bekjent, om hvordan driften av det skal finansieres i fremtiden, men SNLs hamskifte har skapt et norsk nettleksikon som kan hevde seg i kampen med brukerskapte Wikipedia når det gjelder brukervennlighet og synlighet i nettsøk.

Men hånd i hånd med dette hamskiftet kommer spørsmål om hvordan kunnskap og sannhet best forvaltes i nettalderen.

Brukerskapt vs redigert leksikon

Det fine er at SNL solekart har tatt høyde for at internett krever en gjennomsiktighet papirleksikon aldri kunne tilby. Allikevel har SNL og Wikipedia valgt to helt forskjellige modeller:

På Wikipedia kan alle som vil skrive og redigere artikler, mens SNL har betalte fagredaktører som må godkjenne forslag til endringer før de eventuelt blir publisert.

Det er fordeler og ulemper med begge, noe jeg gikk nærmere inn i da jeg så på kunnskapskrigen på nett i en VG Helg-sak tidligere denne måneden (nettversjonen finner du her).

Men noe av det interessante, som jeg ble minnet på da jeg leste Matthew Ingrams analyse da Encyclopedia Britannica kunngjorde papirutgavens endelikt sist uke, er hvordan modellen SNL har landet på minner mye om den mediene har valgt i internettalderen.

I denne modellen er redaktøren fortsatt sannhetsvokter.

Det øyeblikket du publiserer noe på nett som journalist i dag er du en del av en dialog, og kommentarer og korreksjoner kommer fortløpende via forskjellige kanaler.

Samtidig har det nye medielandskapet for noen tvunget frem, for andre endelig åpnet dørene for, et mye nærmere samarbeid med leserne. Slik jeg ser det er resultatet en mer etterrettelig, gjennomsiktig journalistikk med et langt større kildetilfang og mangfold av stemmer.

Revolusjonen som uteble

Men den store borgerjournalistiske revolusjonen som mange har spådd i kjølvannet av sosiale medier har så langt uteblitt.

Vi ser stadig nye forsøk på å åpne opp journalistikken for større lesermedvirkning, men selv hos åpenhetsevangelister som The Guardian er det til syvende og sist fortsatt journalister og redaktører som vokter «sannheten» og velger ut hvilke saker som skal promoteres.

Derfor er det interessant når Ingram skriver at «kunnskapsbygging blir bedre når flere mennesker er involvert. Prosessen er kanskje kaotisk, men resultatet er overlegent.»

Utsagnet behøver ikke å utelukke en mediert eller ledet prosess, men de eneste som jeg kommer på her og nå som virkelig har lykkes med en slik «umediert» prosess for kunnskapsbygging på stor skala er Wikipedia – og selv de har patrollerere som til enhver tid kontrollerer hva som skrives der.

Kan kunnskap være objektiv?

I arbeidet med VG Helg-saken hadde jeg en lang og interessant samtale med Helge Jordheim ved Universitetet i Oslo som mente at Wikipedias problem er hvorvidt man ønsker at leksikon skal bli en kamparena hvor det som blir utslagsgivende er hvem som har mest tid å bruke der.

– Det store spørsmålet er om kunnskap kan være objektiv. Hva gjør det med vår forståelse av kunnskap, når kunnskap er noe du hele tiden må verifisere og eventuelt rette opp?, spurte han.

Han påpekte at Wikipedia har introdusert et nytt kunnskapsbegrep vi ennå ikke kan se alle konsekvensene av, på samme måte som den franske Encyklopedien, redigert av filosofene Denis Diderot og Jean le Ronde D’Alembert, gjorde det på midten av 1700-tallet.

Leksikon som verktøy til å endre samfunnet

Men noe av det interessante med det, som Jordheim også påpekte, er jo at den franske Encyklopedien på ingen måte var objektiv.

– Den var jo politisk. Det var kunnskap for en ny tid, og et klart brudd med et gammelt politisk og religiøst verdensbilde. Frem til 1700-tallet tenkte man jo at kunnskap står stille, er gitt av Gud osv. Nå kom ideen om at kunnskap er i kontinuerlig bevegelse og kan brukes til å forandre samfunnet, sa Jordheim.

Han viste også til at det tredje riket ble det utgitt en nazi-sensurert utgave av Meyers Leksikon, som fikk tilnavnet «der braune Meyer». Her hjemme er det dessuten utgitt revolusjonære leksikon som Pax leksikon (1976-1982) og Arbeidernes Leksikon (1932) som var et oppgjør med leksikon som «en borgerlig sjanger».

Maren Sæbø, redaktør i Verdensmagasinet X, fortalte meg at hun er vokst opp nettopp med Arbeidernes Leksikon. – Besteforeldrene mine hadde en ide om kunnskap var makt – også for fabrikkarbeidere, sa hun.

– Naivt å tro at leksikon er objektive

– Vi som lager leksikon har alltid synes det har vært rart inn til det pinlige at de blir oppfatte som objektive. Objektivitet er ikke et ord vi velger å bruke. Vi velger ut, tar stilling og er nødvendigvis subjektive, sa Petter Henriksen.

Henriksen, som var hovedredaktør for Store Norske Leksikon (SNL) i mange år – først på papir, så i overgangen fra papir til nett, la til at leksikonforfattere selvsagt prøver så godt de kan å gi en balansert og nøytral fremstilling.

– Men leksikon gir først og fremst et godt bilde av samtidsverdien, sa han, og viste blant annet til hvordan eldre leksikon gjerne omtaler Louis Armstrong som «en amerikansk negermusiker».

Kunnskap har alltid vært en kamparena

Akkurat det samme kan du si om mediene.

De bestreber seg som regel først og fremst på å fange samtidsånden, og selv om de gjerne utgir seg for å være objektive er de sjelden det.

I land som Norge og USA ligger medienes oppfatning av «objektivitet» veldig nærme det Henriksen beskrev når han fortalte at leksikonforfattere prøver å være faglig midt på treet, politisk midt på treet osv.

Med andre ord streber mediene som regel etter å gi en balansert fremstilling, det er i det minste det journalistiske idealet i disse landene. Men nettopp på grunn av hvordan balansert lett blir synonymt med midt på treet blir de lett et talerør for det bestående.

Gjennomsiktighet er et gode

Jeg tenker derfor at det er en god ting at internett tvinger frem en større gjennomsiktighet hos tradisjonelle sannhetsforvaltere.

Hvis internett også tvinger nye generasjoner til å ha et mer aktivt forhold til kunnskap, til ikke å godta alt de leser uten videre – selv ikke når kilden er et leksikon – er det sunt for alle parter.

For kunnskap og historieskriving har jo alltid vært en kamparena, og vissheten om at det er slik setter deg jo bedre i stand til å orientere deg i samfunnet, tenker jeg.

Uansett, i arbeidet med den VG Helg-saken om nettleksikon kom jeg over så mye interessant i forhold til hvordan kunnskaps- og sannhetsbegrepet har vært og er i endring, at jeg sikkert kommer tilbake til det i en annen sammenheng (ikke minst var det ekstra interessant for meg som har studert idéhistorie og filosofi).

I den sammenheng hadde Svein Askheim, som både redigerer for Wikipedia og SNL, en interessant betraktning:

– Grekerne diskuterte hva sannhet er hele tiden og sånn er det fortsatt. Wikikedia blir folkelig i forhold til de store leksikonene som stod i hylla og støvet ned men hadde fasiten. I dag er det liksom ikke en fasit. Men det som kjennetegner demokrati er at det ikke er en diktator som bestemmer alt. Sannheten endrer seg hele tiden, i dag går det jo også veldig fort.

Hva tror du?

Les også:

  • Skjerpet krig om kunnskap
  • Store Norske full av nytt liv
  • Encyclopedias are like journalism: It’s better when they’re open
  • Da digital ble dominerende
  • Death by Wikipedia: Encyclopedia Britannica stops printing
  • Wikipedia didn’t kill Britannica. Windows did.
  • Impartiality in the blogging age (2006)
  • Advertisements
    Kommentarer
    1. Vi må innse at kunnskap ikke er objektiv og lære elever kildekritikk. Wikipedia skal være et forum for alle. SNL skal være et læreverk av forskere for skole og allmennhet. Likevel er det prosess mer enn kunnskap som styrer politiske beslutninger. Se http://www.minervanett.no/2012/02/28/mor-teresa-i-demokratiets-tjeneste/ om lobbyisme. Hvem styrer politikerne?

    2. Enig ang kildekritikk. Det verste er at da jeg kom fra gymnas til universitetet ble jeg sjokkert over i hvor stort fokuset var på å lære ting utenat og hvor lite fokuset på kildekritikk var på grunn- og mellomfagsnivå, med filosofi som hederlig unntak. Ang. hva som styrer politikernes beslutninger så er jo det et stort og sammensatt tema. Jeg har sett politikk, lobbyisme og PR-bransjen fra innsiden og jeg er ikke så sikker på hva som styrer hva. Det er klart at lobbyister tidvis kan ha veldig stor innflytelse, men jeg er usikker på i hvor stor grad i Norge, utover sterke såkalte «nasjonale interesser». Men at det dessverre av og til er andre ting enn kunnskap som styrer tror jeg på, og det er selvsagt nok en grunn til at kildekritikk og analytiske evner er viktig for å orientere seg i samfunnet.

    3. jeblad sier:

      Det er ikke feil å ha «fagredaktører», de vil riktignok skape et ekstra ledd, men det det leddet vil fremtvinge tidlig feilretting i nye bidrag og gi økt kvalitet. Det samme leddet har Wikipedia i sine «patrollers», men de har svakere faglig forankring og vil derfor kunne slippe gjennom flere feil av faglig art.

      Når mange bidrar åpent vil en kunne få en større bredde enn der bidrag i hovedsak blir skrevet av et lite utvalg av brukere. Det bredere utvalget vil bli preget av hva som er populært når bidragene skrives. Motsatt kan et redaksjonelt styrt leksikon dirigere innsats inn på områder hvor de ønsker å stå faglig sterkt. Det kan gi bedre dekning på disse områdene.

      Begge produksjonsmodellene har fordeler og ulemper. Wikipedias åpne modell skaper mye innhold, men med svakere faglig presisjon. Store Norske sin halvlukkede skaper mindre innhold, men med høyere faglig presisjon. Stoffet som er felles for leksikonene er i tillegg langt mindre enn mange tror, jeg blir ikke overrasket om det er under 50% og kanskje ned mot 30%.

    4. Wikipedia sin anarkistiske modell har fungert i ti år og skapt et uovertruffent produkt. Alle kan bidra, men Wikimedia, patrollere og IT-folk kontrollerer produktet for å unngå trolling. I tillegg får Wikimedia økonomisk støtte fra private selskaper og privatpersoner. Se videoen http://www.youtube.com/watch?v=u_CRM_EOhwQ&feature=share hva vi kan lære fra Wikipedia.
      SNL forsøkte å drive leksikonet med reklame og offentlig støtte uten hell. Norge er for lite til at økonomiske bidrag fra næringsliv kan ha noen betydning for driften. SNL må ha offentlig støtte for å lønne sin stab av redaktører. Samtidig ligner SNL og Wikipedia hverandre på mange måter. SNL har fungert utmerket i 100 år og har mange tilhengere.
      Hvorvidt det er penga som rår eller politiske organisasjoner som kan påvirke et leksikon i dag, ja det kan tenkes at mange kan manipulere et leksikon. Likevel viser det seg at brukerne som leser leksikonet er flinke til å varsle om skjevheter.

    5. […] vil nødvendigvis vil være vesensforskjellig fra Wikipedia  – jeg har skrevet mer om hvordan her  og her – men de to vil supplere hverandre og ha forskjellige styrker og […]

    Legg igjen en kommentar

    Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

    WordPress.com-logo

    Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

    Twitter picture

    Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

    Facebookbilde

    Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

    Google+ photo

    Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

    Kobler til %s