Livskrise på Facebook og Twitter – fire år etterpå

Posted: 11.11.12 in Sosiale Medier

«Mads Vad Kristensen tror ikke, at han var kommet igennem sorgen over sin kones død som et lige så helt menneske, hvis han ikke havde haft Facebook,» skriver Politiken denne helgen.

Avisen gjenforteller historien han selv fortalte i sosiale medier da han brått ble enkemann for fire år siden i en alder av 32. Jeg skrev om det på den engelske bloggen min like etter det skjedde i 2008, et par uker etter at han postet om det selv, og bloggposten avstedkom flere interessante kommentarer både i kommentarfeltet og på Twitter.

Adriana påpekte i kommentarfeltet at det jeg egentlig sa ved å beskrive hvordan sosiale medier knytter verden tettere sammen, var å si at mennesker, ikke sosiale medier, kan være en stor trøst for andre mennesker i tider med livskrise eller smerte.

Men det argumentet overser hvordan sosiale medier gir oss en global plattform som mangler sidestykke så langt for å gi og motta slik støtte. Samtidig peker argumentet hennes helt riktig mot at sosiale medier bare er en «enabler», et verktøy som kan brukes både til gode og onde menneskelige formål.

Uansett, jeg har stadig tatt meg i å glede meg over mulighetene sosiale medier byr på i krisetid.

For, når tragedien først rammer er det en trøst at sosiale medier vever verden tettere sammen og jeg ofte kan sjekke på Twitter eller Facebook hvordan det går med nære og kjære som står midt i stormen.

Jeg var dypt takknemlig for den muligheten da jeg var bekymret for venner i New York under stormene Irenes og Sandys herjinger, eller for familien til en japansk venninne under jordskjelvet i Japan. Det er muligens en toegget sverd, eller som jeg skrev for digitalbloggen: Sosiale medier knytter oss tettere sammen, men «det føles som om tragedien rammer mye nærmere hjemme når den først rammer.»

Men det er muligens også en fin ting, at sosiale medier til en viss grad kan oppheve det som i etikken kalles «nærhetsetikk» (ethics of proximity)?

Selv sier Mads til Politiken at det eneste han angrer i dag er at han slettet alle oppdateringene sine om det dramatiske dødsfallet (lenkene fra den engelske bloggposten min til hans bloggpost i 2008 er døde):

«Det er det eneste, jeg fortryder ved forløbet i dag. At jeg slettede alle mine opdateringer», siger han.

Saken i Politiken er uansett verdt å lese i sin helhet.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s