Prosjekt bærekraftig livsstil

Posted: 01.01.13 in Personlig

Nyttårsforsetter? Mine kan egentlig oppsummeres som ett: Jeg skal komme flere steg videre med prosjekt bærekraftig livsstil, et av de med mest utfordrende prosjektene jeg noensinne har jobbet med, i 2013.

Og nei, det har absolutt ingenting med miljøvern å gjøre – det handler utelukkende om livsbalanse.

Det høres muligens ganske ukomplisert ut, men for meg føles det litt som om å skulle øve meg til et olympisk mesterskap i en sportsgren jeg har mildt sagt dårlige forutsetninger for å mestre.

Jeg skrev litt om hvorfor på den engelske bloggen min det som nå med ett er blitt i fjor vår:

If I’m totally honest with myself, until a year or two back, my life has pretty much been a constant state of emergency since I was told that my life might be over after a serious hit-and-run accident at 17. Those were of course not the doctors’ exact words, but they told me I might have sustained so serious injuries that, had their worst case scenarios played out, my life as I had envisioned it would indeed have been over.

As it was, I refused to accept those worst case scenarios, and set about proving to myself and the world around me that the doctors were wrong – bending, breaking or overstepping most real and perceived limitations in the process. As most people around me feared the doctors were right it felt like I was caught in this giant, existential battle: It was me against the world, and in the process I became a master of abusing myself for the greater purpose.

«You have a mind that decides where it wants to go, and then you have this immense willpower which pushes your body where your mind wants to go no matter the consequences,» a wise woman told me when I was 20.

Så dette med livsbalanse er ikke noe som faller naturlig for meg. Jeg er en mester i å drive rovdrift på meg selv, det var velidg mange år jeg knapt nok la merke til at det var det jeg gjorde – og en av boktitlene jeg har snakket helt seriøst med et forlag om å skrive er «101 måter å drive rovdrift på seg selv uten å gå på kant med loven».

Derfor dette prosjektet om en mer bærekraftig livsstil som jeg startet å jobbe med allerede i 2009 – for snart fire år siden. En god inspirasjon er dette sitatet:

Conservation isn’t just for forest rangers, you know. Look around at how you spend your resources (money, energy, emotions, time). Ask yourself whether you’re engaged in a renewable strategy (What do you get back when you spend your energy? A burst of energy in return? Pride in your accomplishments? A headache?). Then start looking at just how you can engage in your own conservation plan.

Deler av mitt problem er muligens et luksusproblem: At jeg har så ufattelig mye jeg brenner for, gleder meg over å jobbe med og gjerne skulle jobbet for. Utfordringen er at jeg er temmelig grenseløs, vet av erfaring at jeg kan flytte fjell og har et velbrukt arsenal av stresskrykker og overlevelsesmekanismer å falle tilbake på om jeg påtar meg ting som langt overgår det som er sunt for kropp og sjel å prøve å få til.

Så jeg har måttet jobbe hardt for så tilsynelatende enkle ting som å huske å spise reglemessig, prøve å sette av nok tid til å sove og trene, tillate meg fridager osv. Ved starten av 2012 ønsket jeg meg derfor et år hvor jeg klarte å gi slipp på stresskrykkene mine, og et år hvor jeg klarte å eie og bruke livserfaringene mine bedre.

Sistnevne er et kapittel for seg jeg må komme tilbake til, men jeg har gjort fremskritt med prosjekt bærekraftig livsstil i året som gikk – selv om jeg synes det går ufattelig treigt å endre disse lite bærekraftige handlings- og reaksjonsmønstrene mine som sitter så dypt.

Jeg har gått fra å være selvstendig næringsdrivende til å få en sånn 8-4 jobb, som er ganske så uvant for meg, med mye nytt å bli vant til, men som jeg trives veldig godt med. Og jeg har blitt mye flinkere til å si nei, til å kjenne på egne behov og form – til og med til å respektere det når formen er flat – og til å sette av tid til hvile og nok søvn.

Men jeg har fortsatt mye å gå på.

Jeg ser jo også rundt meg at jeg er langt fra unik i det å slite med å sette grenser eller ta egne behov på alvor.

Muligens er det i stor grad er en kvinneting, siden jeg ser veldig mange flinke damer rundt meg som sliter med mye av det samme – om enn enn av andre grunner.

Dessuten ser jeg mer og mer at jeg stammer fra en lang linje av kvinner som ofte er for sterke og sta for sitt eget beste, og som driver seg selv til å oppnå sine mål som om de var hensynsløse slavedrivere fra en svunnen tid.

Men det er jo aldri for sent å ta et oppgjør med arvesynden, eller hva man nå enn skal kalle den ambivalente bagasjen som har gått i arv fra generasjon til generasjon muligens over flere århundre. Og året i år er nok et godt år for nettopp det.

Jeg er riktignok ikke helt sikker på om det er slektens demoner, mine demoner eller en god blanding jeg prøver å ta et oppgjør med: Men prosjekter er til for å fullføres, og jeg skal i det minste gjøre mitt beste for at prosjekt bærekraftig livsstil kommer langt nærmere det stadiet i 2013.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s