Arkiver for juni, 2013

Avhengig av Facebook, Twitter, e-post, smartmobilen din eller alt det der? Nylig snakket jeg med magasinet Kamille om digital avrusning og, vel, fundamentalt sett om livsbalanse.

For bare en drøy uke siden skrev NTB om en ny undersøkelse som viste at mange unge sier de er hekta på Facebook. Det er bare den siste i rekken av slike undersøkelser. Tilfeldigvis hadde Kamille også en sak om digital avrusning den uka, og uka før – en sak jeg var sitert i.

Kamille ringte meg opprinnelig fordi de kom over en sak jeg hadde skrevet for VG for to år siden om digital avrusning, noe de synes var interessant som fenomen. Den gang da var det først og fremst blant venner som hadde jobbet på nett lenge, med nettutvikling og/eller sosiale medier, jeg så at flere koblet seg av nett for uker eller måneder av gangen for å få en pause. De dro gjerne til gards, fjells eller andre steder hvor de kunne legge fra seg alle nettilkoblede dataenheter hjemme eller ved adkomst. Nå er det visstnok blitt en trend blant stadig flere.

Til Kamille sa jeg blant annet dette:

– Da jeg jobbet som teknologiskribent ble nettbruken min ganske så oppslukende fordi internett og sosiale medier var så viktige kilder i jobben min. Når man skriver om teknologi utfolder mange av de store nyhetene på det området seg i USA, det vil si om natta for oss nordmenn, så jeg var ofte på nett fra klokka 4 – 5 om morgen til 11 – 12 om natta eller senere.

– Da jeg sluttet å jobbe med det fikk jeg selvsagt en motreaksjon: Jeg bruker fortsatt nett mye, men er en mer passiv nettbruker. Jeg har hatt lange perioder hvor jeg leser og lytter mer enn jeg skriver, mener og bidrar selv (og synes det har vært deilig), og er blitt mye flinkere til å koble meg helt av i perioder. Jeg tror vi mennesker jobber mer effektivt når vi ikke konstant multitasker, og har blitt en stor fan av å sette av skrivetid, sosiale medier-tid, e-post-tid og så videre – ikke prøve å gjøre alt samtidig til enhver tid.

De brukte ikke hele sitatet, og det er helt fint. Men jeg synes det er interessant å trekke det frem i sin helhet her fordi det sier noe om hvor altoppslukende det sosiale nettet kan være – og om behovet for å finne en slags balanse.

Debatten om nettavhengighet har jo kommet tilbake igjen og igjen de siste ni årene, om ikke mye lenger.

En av de første slike debattene jeg husker var sentrert rundt den (fremdeles) glimrende, men dessverre kortlivde, bloggen «Bloggers Anonymous» – som oversatte AAs 10 tegn på avhengighet til blogging (2006).

Senere har jeg oversatt den på norsk for både Twitter og Facebook. For stegene, og konsekvensene, er jo de samme. Den kan sikkert oversettes like fint for de som er hekta på TV, nettporno, shopping eller andre ting også.

Med andre ord er ikke det å være hekta på nett så unikt, eller så annerledes fra andre former for avhengighet. Denne saken fra The Verge, om han som koblet seg helt av nettet et år, er interessant lesning i så måte.

For min egen del har jeg nok vært temmelig hekta på nett i perioder av livet mitt, til dels på samme måte som jeg har vært hekta på jobb, trening, koffein, stress, bøker osv. Jeg mistenker nemlig at jeg har litt tendenser til en sånn addictive personality:

Jeg går veldig opp i det jeg gjør, er veldig drevet og har mange demoner å flykte fra. Jeg har selvsagt ikke alltid vært like bevisst på at det er det jeg gjør – å flykte – når en aktivitet tipper over i det usunne, da ville jeg kanskje ikke gjort det, men dette er ganske uavhengig av nettets fremvekst. Jeg ville hatt de samme tendensene uten at internett eller blogging, som kanskje er det sosiale mediet jeg har vært hekta på, eksisterte.

Greia er vel mer at det blir stadig flere ting å bli avhengig av – og dermed stadig viktigere å finne en slags livsbalanse. Akkurat det med balanse, som jeg tidligere har beskrevet, ikke akkurat min sterkeste side, eller noe som faller lett for meg.

Men litt sånn by default har jeg funnet en metode som fungerer for meg – muligens lettere inspirert av den heller usympatiske filosofen Bernard de Mandeville. Han hadde en tese om at det, grovt forklart, ikke er våre dyder, men våre laster, som fører til all fremgang.

Det er jeg absolutt ikke enig med ham i, men jeg bruker bevisst mine egne «laster» til å balansere hverandre. F. eks kan effektiv digital avrusning for meg være å sørge for å ha en god bok eller tre tilgjengelig, noe jeg sjelden klarer å legge fra meg. Eller andre altoppslukende ting som middag med venner og familie, trening, en lang tur på skauen, kunstutstillinger, filmer osv.

Det er for så vidt ganske uskyldige «laster»,  men poenget er å balansere en altoppslukende ting med noe like altoppslukende. Et bedre eksempel på å balansere laster med laster er kanskje hvordan jeg som perfeksjonist alltid har søkt å plassere meg selv i deadlinedrevne miljøer fordi jeg vet at jeg er mer pliktoppfyllende enn jeg er perfeksjonist – jeg får gjort mer når jeg jobber under press.

Så det er en av mine metoder for å oppnå en slags balanse. Jeg tviler på at det ligger noe universalt selvhjelpspotensiale i akkurat det (tenk deg å skulle selge det: «Bli kvitt avhengigheten din ved å finne flere ting å være avhengig av!» – det lyder ikke akkurat som noen slager). Men det fungerer for meg som en av flere veier mot en slags livsbalanse…

Advertisements