Hjerneprat: Bøker om hjernen, hukommelse og læring

Posted: 27.05.18 in Hjerneforskning
Stikkord: , , , , , , , ,

– For meg er største oppvekker i arbeidet med hjernen er at den er så påvirkelig, sa Kaja Nordengen under en debatt om nye bøker om hjernen, hukommelse og læring på Vitenparken på NMBU.

Det var den beste, mest interessante, debatten jeg har vært på på veldig lenge, kyndig ledet av NMBUs Gaute Einevoll som selv er hjerneforsker og professor i fysikk.

Men samme dag som debatten fant sted var det terrorangrep i London, en by jeg har kalte «hjemme» i mange år og har familie og venner jeg lett bekymrer meg for når slikt skjer.

Og midt oppe i det og alle andre deadliner glemte jeg helt planene mine om å blogge om denne fabelaktige debatten (siden jeg nå stort sett alltid tar notater fra slikt) – en debatt jeg forøvrig overvar som privatperson og ikke i noen profesjonell kapasitet.

Men så har det seg at jeg har lest flere fabelaktige bøker om hjernen og hjernevitenskap i senere tid, inkludert to av forfattere i panelet denne kvelden, så da måtte jeg jo bare få skrevet den bloggposten.

For meg har nemlig blogging alltid vært en slags «back-up for hjernen» min, i tillegg til et digitalt refleksjonsrom, det er veldig greit å kunne referere (og lenke) tilbake til.

Si at jeg f.eks. skal skrive noe om hjerneforskning eller kunstig intelligens, privat eller profesjonelt, så er det fabelaktig å kunne lenke tilbake til noe bra som ble sagt i en debatt jeg overvar om temaet.

Dessuten er dette med hvor påvirkelig og formbar hjernen intet mindre enn en personlig revolusjon, siden jeg lett kunne ha blitt offer for en utdatert, mekanistisk forståelse av hvordan hjernen fungerer etter en alvorlig bilulykke for over 20 år siden.

Så jeg er veldig stor fan av moderne hjerneforskning og nye bøker om hjernen som øker vår forståelse av hvordan den fungerer. Siden jeg jobber med forskningsformidling er jeg også en veldig stor fan av god forskningsformidling, noe alle disse bøkene i høyeste grad representerer.

Men la meg først introdusere debattdeltagerne: Professor Gaute Einevoll var kveldens kyndige bokbader og i panelet satt en rekke forfattere som nylig har gitt ut bøker om dette temaet:

Lege og hjerneforsker Kaja Nordengen («Hjernen er stjernen»), Mattematikkprofessor Dag Einar Sommervoll («Hjernespenst»), idéhistoriker og journalist Hilde Østby og nevropsykolog Ylva Østby («Å dykke etter sjøhester: En bok om hukommelse»). Bloggposten fortsetter under bildet

Fra høyre: Professor Gaute Einevoll (kveldens kyndige bokbader), lege og hjerneforsker Kaja Nordengen («Hjernen er stjernen»), Mattematikkprofessor Dag Einar Sommervoll («Hjernespenst»),  Nevropsykolog Ylva Østby og Idéhistoriker og Journalist Hilde Østby («Å dykke etter sjøhester». NB: Mobilbilde

 

Slik ble hjernebokforfatterne interessert i hjernen

– Kaja kjenner jeg egentlig fra gammelt av. Jeg fikk en mail fra Kaja da hun gikk i 2.klasse på en videregående skole i Moss og gjerne ville skrive en oppgave om hjernen, fortalte Einevoll.

Til det bekreftet Nordengen at hun hadde vært interessert i hjernen siden hun var liten.

Hjernen er stjernen

– Jeg spurte foreldrene mine da jeg var ni om hva jeg kan bli når jeg vil jobbe med hjernen. De sa jeg kunne bli nevrolog, og det visste jeg jo ikke helt hva var men bestemte meg for å bli det. Det tok flere år før jeg fant ut hva det var og at jeg måtte bli lege først. Og da jeg begynte på medisinstudiet skjønte jeg jo at man måtte komme halvveis i studiet før vi lærte om hjernen, så da begynte jeg å forske på hjernen ved siden av studiene, sa hun.

Hun kombinerte forskning og studier med stor suksess, tok forskerlinjen ved medisinstudiet, og forsvarte doktorgraden sin allerede som 26-åring – noe DN har skrevet mer om her.

I 2016 ga hun ut boka «Hjernen er stjernen», som Eirik Newth oppsummer slik: «Nordengens prosjekt er ambisiøst nok å formidle det vi nå vet om hele hjernen, fra det innerste av hjernestammen og ut til panne- og tinninglappene.»

Hjernespenst

For Dag Einar Sommervoll, mattematikkprofessor ved NMBU Handelshøyskolen, var veien til å bli «hjernebokforfatter» en ganske annen.

– Ideen til boka startet da jeg jobbet på BI, etter at det kom en student inn med eksamensbesvarelsen sin som ikke var bra. Jeg ble sittende å tenke på dette etterpå og ble slått av at jeg visste jo veldig lite av hva som fungerte og ikke når det gjald innlæring.

Jeg ble slått av at fysisk trening er noe jeg kan veldig mye om, men at hjernen kunne jeg veldig lite om, fortalte han. Med det utgangspunktet satte han seg fore å lære mest mulig hvordan vi best lærer.

Resultatet er boka «Hjernespenst», som en kollega bla har omtalt i denne saken. Nylig delte han også en del innsikter fra boka i denne videoen.

Å dykke etter sjøhester

«Evnen til å huske har siden tidenes morgen blitt sett på som en magisk egenskap, og hukommelsens mysterier har alltid fascinert oss. I denne boka fortar søstrene Hilde og Ylva Østby et dypdykk i hukommelsens vesen og vitenskapshistorie,» kan vi bla. lese i baksideteksten til boka «Å dykke etter sjøhester».

– Undertittelen på boka er «en bok om hukommelse». Jeg var også veldig interessert i hjernen fra jeg var ung av, men bestemte meg for å bli psykolog heller enn lege – og forsker på hukommelse, sa Ylva Østby, som er nevropsykolog og blant annet har skrevet doktorgrad om hjernen (nærmere bestemt om nevrokognitiv utvikling).

– Noe av budskapet i boka er at det var helt ok å glemme. Det hjelper oss å rydde opp, rydde i hjernen, det er bare ikke alltid hjernen er enig i oss i alt det vi vil rydde bort, sa hun.

– Når man skriver en bok bør man pitche boka hele tiden. I prosessen har vi skrevet baksideteksten til boka kanskje ti ganger. Noe av det første som ble klart da vi skrev boka var at vi ikke skulle skrive om hukommelsesteknikker, men om forskningshistorie og ha fokus på enkeltskjebner, påpekte forfatterne.

Største oppvekker i arbeidet med bøkene

Einevoll spurte blant annet panelet hva som overrasket dem mest med arbeidet med bøkene deres om hjernen:

– For meg er største oppvekker i arbeidet med hjernen er at den er så påvirkelig, sa Nordengen.

– Hvor gode vi er til å gjenkjenne ansikter er veldig fascinerende – det er en ferdighet vi tar fullstendig for gitt, sa Sommervoll.

– Hva hukommelse betyr i en større sammenheng. Det har vært en øyeåpner for meg å jobbe sammen med søsteren min som er forfatter og ikke har min fagbakgrunn. Hukommelse griper inn i så utrolig mye i livene våre, i samfunnet, kulturen vår osv., sa Ylva Østby.

– Jeg ble veldig overrasket over at vår måte å fortelle historier på er den samme måten som hukommelsen fungerer på, sa Hilde Østby, og la til at hun også ble fascinert over å oppdage at det ikke var så uvanlig at folk ikke har personlige minner overhodet fra f.eks. barndom

Om kunstig intelligens

Et annet spørsmål til panelet handlet om kunstig intelligens: Dette er i stor utvikling på mange områder og det har blitt mye bekymringer rundt det. Hva tenker dere om muligheten for kunstig intelligens og hvorvidt det er noe å bekymre seg for?

– Jeg tror absolutt at datamaskiner kan regne ut ting og løse problemer på mye bedre måter enn oss på sikt. Men det kan ikke nødvendigvis ta over for menneskelig intelligens, og vi må også huske at mennesker tenker utrolig mye feil, sa Ylva Østby.

– Jeg er fascinert av hvordan man bruker intelligensbegrepet mye bredere og videre når man snakker om kunstig intelligens enn man gjør når man snakker om intelligens i medisinsk forstand, man begynner å trekke inn ting som empati osv., sa Nordengen. Hun la til at vi er ikke så fryktelig langt unna at vi får litt kunstig intelligens som kan forbedre ting, kompensere for ting som ikke fungerer så bra. F. eks kan man kanskje få en brikke i brillene som hjelper deg å få bedre ansiktsgjenkjenning hvis du ikke er så god på det.

– Det merkelige, rare, sårbare menneske kan ikke gjenskapes av en robot, du kan ikke få en robot til å skrive som Shakespeare, påpekte Hilde Østby.

Mer om hjernebøker, inkl. et par av de omtalt over:

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.