To engasjerende bøker om nevroplastisitet, eller hvor formbar hjernen er

Publisert: 27.05.18 i Hjerneforskning
Stikkord:, , , , ,

Kan samfunn kollektivt bli smartere, og er det slik at ustrakt PowerPoint-bruk kan svekke en hjernefunksjon eller dekke over en svakt fungerende en? Om to besnærende, engasjerende og tankevekkende hjernebøker jeg burde ha lest for lenge siden (og i motsatt rekkefølge) av Johan Nordberg og Norman Doidge:

  • «Vår utrolige hjerne: En nervepirrende fortelling om vår dynamiske og formbare hjerne», Johan Norberg (2012):

Wow. Denne boka burde jeg selvsagt lest for år siden, ikke minst siden jeg kjenner forfatteren fra gammelt av – også som en særdeles dyktig skribent.

I forordet til boken skriver han blant annet:

Det var først da jeg fortalte min kone om den nye forskningen at jeg forstod hvor revolusjonerende den er. Hun leste nemlig om hjernen da hun studerte til lege for knapt 20 år siden. Hun kjente nesten ikke igjen noe av dette. I løpet av bare 20 har vi fått et helt nytt bilde av oss selv.

Tidligere trodde vi at hjernen var statisk, hierarkisk, med spesialiserte deler, at den ikke fornyer seg, og at vi ikke kunne gjøre så mye med hjernecellene våre, uten muligens å miste noen av dem ved å drikke for mye alkohol. Ingenting av dette er sant. Forskningen på nevroplastisitet, nevrogense og epigenetikk er i ferd med å gi oss et helt nytt bilde av hjernens formbarhet – et bilde som river alt annet over ende.»

Og litt senere i boken:

De siste årene har hjerneforskningen vist at hjernen kan sammenlignes med et work in progress – det vil si at vi hele tiden bygger om på den. Atferden vår påvirker mønstrene i hjernen, og tankene og følelsene våre forandrer den hele tiden. Hjernen din forandres av at du leser denne boken og reagerer og funderer på den. Ideen kalles nevroplastisitet.

Det er dette som for meg oppleves så revolusjonerende i nyere tids hjerneforskning – og det er for det meste nettopp det denne boken handler om.

På et nivå minner dette nye synet på hjernen meg litt om Aristotelisk etikk (som jeg alltid har hatt sansen for) siden Aristoteles påpeker at ingen kan bli et etisk menneske en gang for alle, det kan man bare bli gjennom gjentatte gode handlinger. Mao: Vi blir det vi gjør, eller summen av våre handlinger.

Nordberg skriver godt, lettlest og engasjerende om nevroplastisitet, med mange gode, engasjerende og tankevekkende eksempler om alt fra puggeskolen til utviklingen av intelligens for individ og samfunn.

Boka har helt klart har politiske overtoner, men det gjør den også både mer engasjerende og tankevekkende. Den ga meg rett og slett mye å tenke på – i tillegg at jeg lærte meg mye nytt og nyttig.

Spesielt syntes jeg drøftingen av «samfunnsintelligens» eller en «nasjons IQ» var interessant.

På den ene siden skriver Nordberg at det at våre samfunn blir mer og mer intelligente (bla. som følge av bedre utdannelse, samfunnsutvikling osv.) stiller helt andre krav til f. eks. medier og underholdning – noe vi bla. ser gjennom at dagens filmer har mer stimuli og er mer komplekse, mens en film fra 50-tallet ofte kan oppleves som kjedelig av dagens unge.

På den andre siden opplever jeg at Nordberg fullstendig knuser koblingene som tidvis er gjort mellom f. eks. rase og intelligens eller kjønn og intelligens.

Jeg leste faktisk den kontroversielle boken «The Bell Curve» på 90-tallet en gang (fordi den var motstrøms/kontroversiell og jeg var intellektuelt nysgjerrig), men ble ikke overbevist – eller snarere leste jeg ca. halve før jeg mistet interessen. Men boken var kontroversiell bla. fordi den drøftet IQ-forskjeller mellom raser, som f.eks. svarte og hvite.

Nordberg argumenterer for at forskjeller i IQ mellom f.eks. nasjoner eller raser skyldes en rekke andre variabler enn rase.

Bla. skriver han:

Alle fikk ikke bedre tilgang på mat, mulighet til moderne utdanning, mindre familier og ble en del av informasjonssamfunnet samtidig. Noen grupper og befolkninger ble holdt tilbake av økonomisk underutvikling, undertrykkelse, diskriminering og skikk og bruk, men så snart de begynte å få tilgang på forandringene overfor, begynte også deres IQ-resultat raskt å forbedre seg. Denne teorien styrkes av de fragmentariske tegnene som finnes på at økningen er i ferd med å bremse opp i noen av de landene der mennesker allerede har høyest IQ, som i Skandinavia, mens den fortsetter i andre.»

Med andre ord er intelligens «i bevegelse hele tiden» og er, som hjernen, i høyeste grad formbar.

Bloggposten fortsetter under bildet med neste bok:

 

  • «The Brain that changes itself: Stories of Personal Triumph from the Frontiers of Brain Science», Norman Doidge (2007)

Denne boka fikk meg til å føle meg både veldig dum og veldig begeistret.

Jeg følte meg dum av den enkle grunnen at jeg hørte om boka før første gang i 2012 eller så der (den er utgitt så tidlig som 2007), men ikke leste den før i fjor høst. Den ville åpnet de samme dørene som Nordengens bok gjorde for meg fire (!) år senere. Det er irriterende å tenke på hvor mye mer jeg kunne lest om dette på de fire årene…

Samtidig ga boka meg, når jeg nå først leste den, en voldsom følelse av eufori og optimisme – for på et nivå er dette nesten en litt sånn «halleluja»-bok.

Grunnen er at forfatteren bruker mektige pasienthistorier om mennesker med store medfødte handikap eller påførte skader som ble friske ved hjelp av effektiv hjernetrening, eller hjernetrening sammen med nevroimplantater, for å illustrere utviklingen innen nevroplastisitet .

For å få et lite inntrykk av hvordan er det bare å lese baksideteksten:

Meet the ninety-year-old-doctor who is still practising medicine, the stroke victim who learned to move and talk again and the woman with half a brain that rewired itself to work as a whole. All these people had their lives transformed by the remarkable discovery that our brains can repair themselves…

Med andre ord er boka veldig amerikansk, noen vil nok si tabloid, i formen.

Men det forhindrer ikke at den ikke også er en veldig nyttig, godt skrevet og engasjerende historie om nyere hjerneforskning, med vekt på nevroplastisitet – så lenge man tar det hele med en klype salt.

Alle de ufattelige sterke menneskelige historiene i boken, om mennesker med invalidiserende kognitive utfordringer eller skader de jobber seg gjennom ved å trene opp hjernen, gjør nok journalisten i meg litt skeptisk.

Boka har fått en del kritikk nettopp på grunn av dette.

Jeg har sett flere gi utrykk for at boka, sammen med treningen og programvaren forfatteren reklamerer for,  fremstod som en lovet mirakelkur som aldri fungerte for dem selv eller nære og kjære. Se bla. Guardian om dette her og et leserinnlegg om det fra samme avis her.

Jeg har videre fått med meg at det er en del debatt rundt nevroplastisitet, eller rettere sagt det som ofte beskrives som «hypen rundt nevroplastisitet» og firmaer+ apper som lover å gjøre deg smartere/trene opp hjerneskader osv., noe jeg antar bla. er rettet mot folk som Doidge.

Jeg skal absolutt lese meg mer opp på det, men synes på alle måter Doidges bok likevel var verdt å lese – selv om jeg opplevde Nordbergs bok som mer edruelig.

Det handler mye om fortellergrep siden Doidge, i god journalistisk ånd, bruker gripende menneskelige historier hvor mye står på spill som inngang til å formidle historien om nevroplastisitet, mens Nordberg formidler og drøfter denne historien godt uten å ty til samme fortellergrep som bærebjelke i boka.

Uansett hva man måtte mene om hvor godt de valgte fortellergrepene fungerer, er det fascinerende å se alt fra store (bla. samfunnsintelligens i Nordbergs bok) til små (bla. powerpoint og pornografi i Doidges bok) drøftes på basis av hjerneforskning og hvordan det påvirker hjernen.

Reklamer
kommentarer
  1. […] To engasjerende bøker om nevroplastisitet, eller hvor formbar hjernen er […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.