Archive for the ‘NONA17’ Category

«Vi har lurt oss selv med å se på feil tall. Det å få masse trafikk fra Facebook for saker om mann som fant en hårete manet i do gir lite verdi på sikt,» sa Amedias direktør for innholdsutvikling, Jostein Larsen Østring.

«Viraljournalistikken er i liten grad interessant for abonnentene,» påpekte han, og kunne kanskje også lagt til at viraljournalistikken heller ikke er det som får nye lesere til å tegne abonnement på lokalavisa.

For nylig ble det kjent at Amedia ikke lenger måler unike brukere, men «lojale ikke-abonnenter» siden Amedia ikke får «noe igjen for folk som besøker oss tilfeldig. De er neppe potensielle abonnenter. Det viktigste er at vi leverer godt innhold til de som besøker oss ofte – også dem som ikke abonnerer.» Les hele saken her.

Saken minnet meg et veldig interessant foredrag Larsen Østring holdt på NONA17 tidligere i år, som jeg ikke har sett gjengitt inngående noe sted, om «Journalistikken vi skal leve av: Hvordan Amedias aviser jobber for å sikre betalingsvilje for innhold».

De analysebaserte innsiktene han delte i foredraget sier nemlig utrolig mye om hvor mye journalistikken har utviklet seg i senere tid. Og siden en Twitterbekjent nylig minnet meg om hvor artig det er å se tilbake på bloggposter fra journalistikkonferanser litt bakover i tid, om man nå skal kalle det journalistisk idéhistorie eller hva, slo det meg at det var dumt at jeg ikke blogget notatene mine Larsen Østrings foredrag (siden jeg nå stort sett alltid tar løpende notater fra slikt).

So here goes:

Larsen Østring var ansvarlig for det store innholdsanalyseprosjektet i Amedia hvor selskapet våren 2016 analyserte 11300 redaksjonelle saker:

– Tallene viste at journalistikken vi leverte i svært varierende grad var interessant for leserne, sa han, og fortalte hvordan selskapet la en strategi videre på bakgrunn av denne innholdsanalysen med fokus på å forbedre kvalitet og relevans på innholdet Amedia produserer.

  • Vi fikk ganske god respons på boligstoff og økonomi og næringsliv, mindre respons på kultur og politikk.
  • Vi så bla. på hvilke tema innenfor politisk journalistikk leserne synes er interessante: Vi fant at f.eks. alkoholpolitikk, byutvikling og samferdsel engasjerte, mens tema som rovdyr og kulturpolitikk engasjerte lite.
  • Kvantitative tall kan hjelpe oss et godt stykke på vei, men vi må også se på innholdet kvalitativt: Hva er fellestrekkene mellom de sakene som blir godt lest?
  • Utspillssaker er blant de som var minst lest, DVs saker hvor politikere ringte avisa og hadde en mening. Mens når Drammens Tidende dekker korrupsjonssaken som pågår i Drammen eller Fredrikstads Blad skriver om varslingssak i Fredrikstad så leses det mye og selger også abonnementer.
  • Når politikken får konsekvenser for folk, helt konkret: Den nye veien kommer her, vi må legge ned skoler osv. – den type saker går veldig bra. Saker om folk som blir berørt av politikken går også godt.
  • Vårt viktigste råd er å bruke litt mer tid, snakk med folk som blir berørt og bruk mindre tid på kjappe utspillssaker.
  • Kultur: Dropp forhåndssaker om arrangementer som skal arrangeres osv. Let etter de gode historiene, prioriter saker som sier noe om økonomiske og politiske forhold innen kulturfeltet.
  • Hvis du gjør godt håndverk når du intervjuer folk, som forfatter osv., kan du få veldig gode historier.
  • Sterke og nære historier, avsløringer og saker som får konsekvenser for folk er gjennomgående de som både selger abonnementer og leses mye.
  • Viraljournalistikken er i liten grad interessant for abonnentene. Vi har lurt oss selv med å se på feil tall. Det å få masse trafikk fra Facebook for saker om mann som fant en hårete manet i do gir lite verdi på sikt.
  • Den viktigste jobben vi gjør er å få abonnentene vi har forbli abonnenter. Hver eneste sak er et bidrag til at leserne kommer tilbake.

For Amedia er ikke målet lenger bare mest mulig trafikk, men å holde på eksisterende abonnenter og tiltrekke seg nye.

Videre påpekte Larsen Østring at organisering faktisk en del å si for hvilken journalistikk man lager og fortalte at Amedia også kartla arbeidsflyten i seks redaksjoner i 2016 for å se på dette.

Få journalistene ut av malstyrte papirverktøy og over på digitale plattformer!

  • Å fylle papiravisa er det største hinderet for digital utvikling. Produktiviteten er høyere i redaksjoner som jobber direkte mot nett.
  • Ledelsen har en avgjørende rolle i å gå foran for digital endring.
  • Journalister som bruker Saxo (papirbasert mal hvor man etterpå sender saken til nett) som primærverktøy bruker tid og kreativitet på papirpresentasjon på bekostning av presentasjon på nett. Med sterkt papirfokus i Saxo sendte man saken fra seg uten å lage egen nettittel eller tilpasse saken for nett.
  • Journalister som jobber direkte i nettverktøyet har bedre kompetanse og sterkere eierskap til egne saker på nett. Det har ført til at de fleste av de store redaksjonene våre har valgt å gjøre endringer og ført til bedre kunnskap ned på journalistnivå.
  • Analyser kan også svare på hvilke saker folk faktisk leser og hvilke saker folk bare klikker på.

Mer om hva de fant ut om titler, lokketitler og hva folk faktisk leser hos Medier24.

AmediaNona17

Reklamer

Kan man lykkes med å få innhold på en Facebookside til «å fly» uten å betale for det i dag? Ja, mener NRKs spesialrådgiver for sosiale medier. Nøkkelordet er engasjement.

Engasjement=rekkevidde=klikk

– Vi sponser ikke. Vi betaler ikke for rekkevidde. Det er engasjement som er det viktigste for NRK – og vi sier nei til click-bait. Så vi er på engasjementsjakt når vi er i sosiale medier, sa Laurie McGregor, spesialrådgiver for sosiale medier i NRK, da hun innledet om «Slik får du saken din til å fly i sosiale medier» nylig.

Laurie McGregor, spesialrådgiver for sosiale medier i NRK, innledet under NONA17 hos Schibsted.

Foredraget fant sted på Norwegian Online News Associations årlige konferanse, NONA17, som i år ble holdt hos Schibsted. Under følger mine kjappe notater fra foredraget hennes (i den grad jeg bruker «vi» er det McGregor som snakker om NRK):

  • Facebook er helt klart det største sosiale mediet for NRK. Vi lager ikke eksklusivt innhold til sosiale medier, men det innholdet NRK lager skal spres best mulig her.
  • Brukerne må kunne føle at de kan dele denne saken videre, like den, engasjere seg osv –  det er en del av en engasjementsdrivende strategi. Det er hjertet som bestemmer i sosiale medier.
  • Vi jobber med engasjerende innsalg på hver post:  Tettere bildeutsnitt, tettere utsnitt fungerer bedre på mobil, og så lager vi en ny overskrift med følelser og reviderer ingress.
  • Vi tilpasser alt innhold for brukerledet deling: Vi ser lenge på overskrift, ingress, bilde osv slik at visningen i sosiale medier blir optimal også når brukerne deler posten selv.
  • Det er lenge siden det var noen vits med delingsikoner for sosiale medier i bunnen av artikkelen for å få spredning. Det er 0,1%av brukerne våre som bruker de.
  • Bak kulissene med Instagram: NRK bruker bare Instagram for f.eks NRK Sport hvis vi har en reporter som er på plass, og da bruker vi Instagram til å gå tett på /bak kulissene.
  • Det sies at video går bra i sosiale medier, det er ikke nødvendigvis sant. Video er knallhardt. Man må hele tiden teste hva som fungerer, og ting forandrer seg fort. Har du ikke en fantastisk flott video er det bedre å la være.
  • Man må sette seg mål for hvor engasjementet skal finne sted. Eksempelsvis hadde vi en video som fikk veldig mange visninger i USA og masse nye amerikanske følger som ikke skjønte bæra av det innholdet som kom på Facebooksiden vår i dagene etterpå = null engasjement hos disse brukerne = skader fremtidig rekkevidde.

– Alt vi driver med slår absolutt ikke godt an på sosiale medier. Men vi har en systematisk tilnærming og jeg kan si noe om hvordan vi jobber for å få størst mulig distribusjon her, sa McGregor.

– Død over nyhetspyramide: Det får ikke folk til å lese langt på nett hvis du «melder» en historie på nett, sa Mats Støstad, featurejournalist i NRK, da han innledet på NONA17 om å skrive langt på nett og få folk til å lese hele saken.

Poenget hans var at hvis du forteller det viktigste først, som vi journalister jo er drillet til i nyhetsartikler, ja da er det litt som om du skulle gå ned på puben og fortelle en lang historie hvor du begynner med å fortelle hovedpoengene i en setning eller to og historien din bare blir kjedeligere og kjedeligere etter det.

Da kan du være sikker på at du kommer til å miste folk underveis, både hvis du prøver å fortelle en lang historie på nett og hvis du gjør det i puben.

Så dropp nyhetspyramiden, sa han. Men han understreket at det stiller enda sterkere krav til at saken har en tydelig rød tråd. Og dessuten:

NRKs Mats Støstad om å skrive langt på nett og få med seg leseren hele veien på NONA17.

Legg inn cliff hangers. Spesielt foran bilder og videoer, men egentlig etter hver setning – fortrinnsvis uten å bli «skrikete».

Det funker å være personlig: Å bruke seg selv kan være en måte å skille seg ut i mengden

Prøv å fortelle på nye måter: Hvis alle skal være poteter blir det ikke noe biffmiddag, sa Støstad, med henvisning til at hvis alle (journalister) skal kunne gjøre alt er det ingen som blir spesialister.

– Jeg tror grunnen til at jeg har fått et bevisst forhold til disse tingene er at jeg har fått lov til å bruke tid på det. Hvis jeg hadde vært en gammel papirjournalist ville alle ledd av meg, men jeg er 28 og jeg mener det jeg også: Ansett flinke folk og gi de nok tid til å skrive, avsluttet han.

Og den ferdige featureartikkelen Støstad viser til i bildet over finner du her: «Jeg har et falskt minne, det har antagelig du også.»

Bruk cliffhangers aktivt, sa Støstad. I alle fall før bilder, eller egentlig i hver setning hvis du får det til.

Jeg hadde gleden av å få med med Norwegian Online News Assocation, NONAs årlige konferanse nylig, en glede som ble forsterket av at jeg tidligere har vært veldig travelt opptatt under disse konferansene med å organisere de. Så siden jeg alltid tar løpende notater fra slike ting kommer nok noen kjappe poster fra diverse foredrag med tid og stund, vekselsvis på norsk og engelsk. De engelske bloggpostene fra NONA17 finner du her.