Archive for the ‘Teknologi’ Category

Edtech, roboter, digitalisering og adaptiv læring var noen av de tingene som stod på agendaen da Girl Geek Dinners Oslo (GGDO) inviterte til en inspirasjonskveld om teknologi og fremtidens læring nylig.

I løpet av kvelden forelsket jeg meg i en liten robot, og fikk så mye interessant påfyll at jeg tidevis glemte å ta notater – men her er kort oppsummert noen av de tingene som inspirerte og/ eller sporet mest til ettertanke.

Silvija Seres om menneskets plass i robotenes tidsalder

– Jeg tror vår rolle blir å fortsette å stille de vanskelige spørsmålene. Så bruker vi robotene som kalkulatorer, til å ta seg av de automatiske og de maskinelle oppgavene. Det vi må lære barna våre er evne til kritisk tenking, vi må sette de i stand til å stille de vanskelige spørsmålene.

Ordene tilhører Silvija Seres, President i Polyteknisk forening, som holdt kveldens «keynote» med samme tittel som arrangementet, «Hva betyr teknologi for fremtidens læring?», og hun ga salen mye både å tenke på og la seg inspirere av.

Så mye at jeg ble så revet med av foredraget at jeg tidvis glemte å ta notater, men her er kort noen av de tingene jeg noterte meg:

  • Vi må ta til oss dette Marc Andreessen sier om at «Software is eating the world», alt blir digitalisert – det er større behov enn noen gang for folk som vil og kan jobbe med digitalisering og teknologi.
  • Det finnes og kommer stadig masse spennende teknologi som har med skolenes infrastruktur å gjøre. Men enda viktigere enn infrastruktur er det strategiske: Hva betyr digitalisering og teknologi for kunnskap, for våre barns læring, for fremtidens behov?
  • Noe av den viktigste mangelvaren vi har i dag er evnen til å løse komplekse problemer i uklare eller utydelige situasjoner.
  • Kommunikasjon på tvers av fag og siloer blir helt avgjørende i fremtiden
  • Seres har en pappa som er professor så det ble forventet av henne at hun også skulle gå i de fotsporene. Så hun dro til Oxford og tok doktorgrad i Computer Science, og ble spesielt imponert av tverrfagligheten hun møtte der. Spesielt gjorde måten de bodde på, i colleges med studenter fra mange forskjellige fagområder, at de ble vant til å ha de mest fantastiske samtaler på tvers av fagdisipliner. Dette er erfaringer hun har dratt mange veksler på senere, og hun påpekte at det fremover vil være viktig og bryte ned siloer generelt og innen akademia spesielt.
  • «Experiential» er utrolig viktig: Vi må prøve ut ting for å forstå det (å hele tiden prøve ut ny teknologi er viktig for å forstå teknologiutviklingen).
  • Vi er flinkere til å skape teknologi enn det vi er på å sosialisere eller regulere den.
  • På grunn av måten samfunnet endrer seg, teknologiutviklingen osv blir livslang læring en del av vår profesjonelle hygiene på en helt annen måte enn før. Før kunne kan kanskje ta statsvitenskap på universitet og jobbe med det samme livet ut. Nå må man fylle på faglig mye oftere for å holde seg relevant.
  • Noe av bakteppet for alle disse endringene vi står oppe i nå er det man gjerne kaller den fjerde industrielle revolusjon.
  • 0,99 % – det er antallet kvinnelige gründere i startup-selskaper innen teknologi i Norge. Under 1% (!)
  • Topp 10 Edtech-trender:

Top #edtechtrends according to @silvijaseres in great talk at @girlgeekdinnersoslo ❤ #ggdo

A post shared by Kristine Lowe (@kristinelowe1) on

AV1: Robotteknologi som hjelper folk ut av ensomhet

– Vi hjelper folk ut av ufrivillig ensomhet eller isolasjon ved å gi folk verktøy som bringer folk sammen, sa Kristin Dolve Larsen, ambassadør for oppstartsselskapet No Isolation i sin innledning.

Hun forklarte av AV1, roboten jeg ble så begeistret for, er det første verktøyet selskapet har laget, det neste verktøyet vil være for eldre. AV1 er en personlig robot som styres fra en app. Gjennom appen kan langtidssyke skoleelever delta på skolen selv om hun eller han er på sykehuset eller hjemme.

AV1 kan delta i klasserommet når barnet selv er for sykt til å delta. Nå er det ca 150 AV1-roboter rundt omkring i norske klasserom.

Reuters har laget en fin video om AV1 her.

Selskapet No Isloation ble ikke til før i 2015. De startet med 3 gründere, og nå er de 3 gründere og 21 ansatte. Hele veien har de bygget disse robotene selv.

– Vi tror en av grunnene til at det har gått så bra med selskapet vårt er at vi har satt oss hårreisende mål, sa Dolve Larsen.

Aftenposten har en fin sak om AV1 i dag: Roboten AV1 er vikar for Eirik (10) i klasserommet.

ggdonoisolation

Adaptiv læring for fremmedspråklige

Marianne Orvik fra Gyldendal snakket om «Hvordan man bygger adaptiv læring for å fremme læring for fremmedspråklige»

Hun fortalte at hun jobber med produktutvikling av noe som heter «Min Norsk» for Gyldendal Undervisning.

Bakgrunnen var at det er et veldig stort spenn i læringsforutsetninger i fremmedspråkundervisning siden noen har null skolebakgrunn og andre er høyt utdannede –  og disse går ofte i samme klasse + det kommer hele tiden nye elever til.

Så det er alltid veldig stor variasjon innen disse klassene.

Smart Øving er et adaptivt system for mengdetrening, et system som gir deltakeren tilpassede oppgaver og læringsforhold automatisk. Hver deltaker får sin egen progresjon.

Gyldedal har et samarbeid med Newton i USA på dette området. Det er ikke et ferdig produkt, men er et produkt som er midt i produktutviklingen. Uansett hørtes det spennende ut!

“Min Norsk” har en blogg her, hvor de bla skriver om produktet: «Min norsk er et nyskapende læreverk i norsk for voksne innvandrere. Det er et helhetlig læreverk for deltakere på alle spor og alle nivåer fra A1- til B2. Læreverket har både lærebøker og digitale ressurser, og de digitale komponentene og bøkene utvikles parallelt helt fra starten av.»

Advertisements

– Jeg har blitt veldig flink til å gjøre ting jeg absolutt ikke kan. Det meste starter med at man rekker opp hånda og gjør ting man ikke kan.

Ordene tilhører Marte Løge (24) som har skrevet «masteroppgave om hvor forutsigbare låsekodene våre på mobilen ofte er, og har analysert så mye data at hun nå kan forutsi låsekoden på ukjentes mobiler med stor sannsynlighet» (sitat fra denne bloggoppsummeringen).

Siden hun leverte oppgaven på NTNU i våres har hun blant annet stått på scenen på verdens største hackerkonferanse, DefCon, i Las Vegas og fortalt om funnene, og hun har blitt intervjuet av internasjonale medier som CNN og Ars Technica om det samme. Aftenposten har skrevet mer om masteroppgaven hennes her.

– Jeg har hatt en vanvittig kul reise... DefCon var bare starten… fordi jeg bare tok sjansen og gjorde det jeg ikke kunne… Ikke tenk på hvorvidt du kan, bare gjør det – for det kan få deg så utrolig langt. Veldig mye av det som har fått meg utrolig langt er det at jeg bare har rukket opp hånda og sagt «jeg gjør det», og så finner man ut hvordan man gjør det etterpå – og det går alltid bra. Hopp ut i det, og gjør ting du ikke kan, sa Løge under «TENK – Tech nettverket for kvinner» sitt første event på Teknologihuset i Oslo denne uken.

Treffende nok het foredraget hennes «Marte gjør ting hun ikke kan». Isabelle Ringnes har skrevet en god oppsummering av kvelden og foredragene her, vel verdt å lese i sin helhet siden kvelden var fylt med flinke damer.

Men Martes forfriskende foredrag minnet meg om noe vesentlig jeg har lært, eller snarere blitt minnet på i senere tid.

Tenk15

Før jeg sier mer om det kan det kanskje være verdt å ta med seg Mary Poppins-sitatet fra administrerende direktør for IKT Norge Heidi Austlids herlige foredrag samme kveld:

«Alt er mulig om du ikke står i veien for deg selv».

For av og til står man i veien for seg selv på dumme måter, i alle fall gjør jeg det.

Hvis jeg er ærlig med meg selv må jeg innrømme at jeg flere ganger har latt meg stoppe av at en oppgave har virket for stor eller umulig, derunder at oppgaven med å lære seg et nytt programmeringsspråk fra bunnen av har virket for stor og umulig. Og det til tross for at jeg i starten av karrien min lærte meg grunnleggende html og xhtml veldig kjapt da jeg ble satt til å migrere data (innhold) mellom disse to programmeringsspråkene jeg overhodet ikke kunne da jeg gikk løs på oppgaven.

Men det gikk jo helt fint da jeg bare kom i gang.

På Rails Girls sin første Ruby on Rails workshopen i Oslo nå i August fikk jeg også en leksjon i hvor mye enklere ting er enn man ofte tror når man bare setter i gang med det. Nå søkte jeg meg plass der fordi jeg hadde lyst til å lære noe nytt, og lære mer programmering i utgangspunktet, men det var veldig gøy og nyttig.

En av de virkelige inspirerende «lightning talks» vi fikk høre under workshopen var av Ruby-utvikler hos Hyper Interactive Ole Henrik Skogstrøm:

Programmerer, ja det ble han litt ved en tilfeldighet, fortalte han. Skogstrøm hadde aldri gått på noen formell utdannelse, men lærte seg programmering litt og litt ved å bruke programmering til å løse konkrete jobbutfordringer – og støttet seg å online tutorials underveis. Tidvis hadde han påtatt seg oppdrag som innebar å bruke programmeringsverktøy han absolutt ikke kunne, men lærte seg for å utføre oppdraget.

Foredraget minnet meg om to viktige ting:

Nummer én var det strengt talt Leni Torvbråten, som jeg først møtte på et damebloggetreff i 2006 og som var den første som foreslo navnet på denne bloggen, som påpekte etter foredraget:

Vi som har blogget i så mange år har jo holdt på sånn med WordPress og andre bloggverktøy hele tiden – vi har lært oss det ved å bruke det, og når det var noe nytt eller noe som gikk galt var det bare å finne løsningen ved å prøve og feile til man fikk det til.

Disse verktøyene endrer seg jo uansett hele tiden, så det er ikke lenge siden jeg jobbet med noen jeg skulle vise WordPress – som ble overrasket over at jeg ikke kunne alt til fingerspissene, men måtte finne ut av de aller nyeste funksjonene underveis. Blogging er på en måte litt sånn «learning with your fingers».

«Bryt opp prosjektet i små biter»: Den andre innsikten er at man bare må sette av litt tid en eller flere kvelder i uka til å jobbe med det.

Learn by doing, bit by bit istedenfor å tenke at du skal lære deg et helt programmeringsspråk isolert fra det du skal bruke det til.

Kanskje ingen revolusjonerende nye innsikter her, men for meg var det veldig nyttig å bli minnet på det – for jeg har nok mistet dette av synet flere ganger her i livet til tross for hvor mye jeg liker å lære nye ting.

«Det jeg synes er aller morsomt er å gjøre ting jeg ikke har gjort før. Jeg har en tendens til å si ja til ting før jeg har tenkt meg om. Etterpå lurer jeg på om det egentlig var så lurt. Men så blir det bra likevel,» sier gründer Anita Schjøll Brede i dette intervjuet med Marie Amalie som jeg leste nå nettopp – også verdt å lese i sin helhet.

Det slår meg at det må være noen motstridene læringsidealer eller pedagogiske tilnærminger her, at denne viljen til å gjøre mer av det man ikke kan, til å prøve og feile og prøve igjen- som står så sentralt i start-up kulturen og teknologibransjen – representerer et pedagogisk eller epistemologisk skifte jeg sikkert finner mye om hvis jeg bare tar meg bryet med å google det skikkelig.

Men her og nå får det meg av alle ting til å tenke på Aristoteles’ etikk, for han sa jo i sin tid at vi blir det vi gjør.

Eller mer presist sa han at «vi er det vi gjentatte ganger gjør». Et etisk godt menneske eller en dyktig programmerer blir du kun gjennom handling, og gjennom å gjøre de riktige handlingene til vaner:

Så enkelt, og så vanskelig. Men gjør for alle del mer av det du ikke kan… selv skal jeg i alle fall huske å gjøre det mer systematisk fra nå av. Kanskje blir det til og med en vane…

Hopp i det! Et av mine favorittbilder, som jeg ofte har brukt i presentasjoner (bildet er av datteren til et vennepar).

Hopp i det! Et av mine favorittbilder, som jeg ofte har brukt i presentasjoner (bildet er av datteren til et vennepar).