Om Løwes Hule

headshotdown.jpg

Jeg startet denne bloggen i 2008 med tanke på å kanskje skrive en norsk, personlig blogg i tillegg til min engelske fagblogg om medier som så dagens lys i 2005. Men mellom jobb, deadliner, flere andre blogger og mange forpliktelser har jeg liksom aldri fått skrevet så mye her. Før kanskje nå.

Bloggens navn kommer fra et damebloggetreff i Oslo i 2006, hvor Mihoe foreslo at hvis jeg noensinne ville skrive en norsk blogg måtte den hete Løwes Hule siden jeg heter Løwe til etternavn.

Nå til dags jobber jeg med forskningsformidling, nettutvikling og sosiale medier. Jeg har også lang fartstid som journalist og blogger, og har jobbet spesielt mye med temaer som medier og teknologi. Men siden jeg skriver opp til flere temablogger om medier, teknologi og sånn fra før blir dette mer fri form.

Dessuten, vi er jo ikke våre yrker – uansett hvor mye vi måtte elske dem.

Jeg er også jenta ble fortalt at livet mitt muligens var over da jeg som 17-åring våknet opp på sykehuset etter en alvorlig trafikkulykke. Siden sjåføren som kjørte meg ned stakk av, ville jeg slettes ikke vært her i dag hvis det ikke var fordi hunden min satte seg ned midt i veibanen, stoppet en bil og viste sjåføren hvor jeg lå bevisstløs og livstruende skadet.

Den hendelsen har nok definert meg og preget livet mitt mer enn yrkesvalgene mine. Jeg har ingen erindring av selve ulykken, men har nok, om jeg skal være ærlig, brukt mye av livet mitt på å bevise at legene tok feil.

Forøvrig er jeg jo veldig glad i hunder da.

Ikke bare fordi jeg ikke ville vært her i dag hvis det ikke var for nå forlengst avdøde Tajo. Jeg har har alltid vært en sånn person som ikke har skjønt hvorfor folk på død og liv skal bort og dikke med babyer, men som stadig tar meg selv i å snakke med fremmede hunder (og katter og hester). Så dette blir garantert babyfri sone, men jeg kan slettes ikke garantere at det ikke sniker seg inn en og annen firbent sjamør med jevne mellomrom.

Dette er en personlige blogg. Synspunktene som fremmes her er mine personlige, og ikke representative for mine arbeidsgivere.

Reklamer
Kommentarer
  1. Kjell Arild sier:

    Godt sagt: vi er jo ikke våre yrke

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s