For en som har dekket medie- og teknologikonferanser opp og ned og i mente, var det deilig for en gangs skyld å være tilstede på en konferanse som Webdagene utelukkende for å lytte – som betalende publikum.
Misforstå meg rett, jeg elsker slike konferanser, men da Webdagene startet og jeg tok meg selv i å skrive løpende notater fra første foredrag tenkte jeg at «Nei, stopp en halv: Nå skal jeg prøve noe nytt».
Den siste konferansen av tilsvarende størrelse jeg var tilstede på fikk jeg tross alt betalt for å livedekke bortimot 20 timer i strekk. Livedekning har sin verdi, men et vel så nyttig eksperiment kan være hva man faktisk sitter igjen med når man ikke er så fokusert på å skrive ned så mye av det som kommer fra talerstolen.
Hva sitter jeg igjen med da? Vel, her er et lite utvalg av det jeg husker best fra Webdagene 2014:
Hvordan skape avhengighetsmaskiner
Akkurat den overskriften er kanskje litt urettferdig mot Nir Eyal, som åpnet årets konferanse med et foredrag om «Hvordan skape vanedannende design», men det er inntrykket jeg ble sittende igjen med.
Eyals foredrag handlet om psykologien i vellykket design, spesielt for sosiale medier og apper, men foredraget forklarer kanskje mye om hvorfor vi snakker så mye om å bli hekta på ny teknologi, fra duppeditter til apper, at man uten problemer kan omskrive Anonyme Alkoholikeres symptomer på avhengighet for hver enkelt av disse (noe jeg blant annet har sett gjort og gjort selv for blogger, Facebook og Twitter). Det er ingen kritikk av foredraget som sådan, det ga meg absolutt mye å tenke på – noe jeg skriver litt mer om her. Webdagenes egen oppsummerig av foredraget anbefales.
Nir Eyal under Webdagene 2014. Foto: Eirik Helland Urke for Webdagene.
Rolig, ikke-forstyrrende teknologi? Ja takk
Amber Case snakket om det å designe det hun kalte rolig teknologi, et begrep som var nytt for meg: Å gi brukerne teknologiske løsninger som er rolige og perifere, maskiner som blir designet for mennesker og ikke for maskiner.
Til det kunne jeg jo bare nikke og si «Ja takk, gjerne». Jeg har for lengst fått overdose av all teknologien, fra duppeditter til nettjenester, som på gud og liv skal mase på meg til enhver tid, og som hele tiden setter innstillingen mine tilbake til «MAS» til tross for at jeg endrer dem til noe mindre innvaderende. Fitbit-armbåndet mitt har bare blitt liggende å støve nettopp fordi det maser sånn. Mulig jeg skulle prøvd meg på Jawbone istedenfor? Veldig åpen for bedre løsninger enn Fitbit.
Atomisk design og verdien av deling, delingskultur og åpen kildekode
I hovedforedraget sitt snakket Brad Frost om atomisk design som et metafor for å skape websystemer (ikke bare en samling websider), eller som en prisme å se arbeidet med å skape websystemer gjennom. For meg var det absolutt en begrep som ga mening og gjenklang i forhold til større webutviklingsprosesser.
På slutten av konferansen holdt han også et herlig foredrag om verdien av deling, delingskultur, åpenhetskultur og åpen kildekode, et tema Even Westwang også drøftet fra en annen innfallsvinkel – alle innlegg med stor vekt på samfunnsnytte og samfunnsutvikling. Til alt dette var det egentlig bare så si «Halleluja»: Veldig inspirerende på alle måter.
Psykologi og det perfekte designet
Fordi jeg måtte multitaske litt med andre arbeidsoppgaver som hastet husker jeg best fra Joe Leechs foredrag at han fikk meg til å le masse av gode og relevante anekdoter, og at anekdotene bygget opp under verdien av å gjøre skikkelig research (jmf eksempelet om bankmaskiner i England vs Argentina).
Selvledelse – et være eller ikke være i en digital tidsalder
Akkurat foredraget til Jessica Lawrence angrer jeg på at jeg ikke tok mer notater fra. Hun snakket om Fremtidens arbeidsplass, men det jeg virkelig bet meg merke i var det hun sa om verdien av selvledelse.
Hun sa selvledelse (self-management) er en av de viktigste ferdighetene i en digital verden hvor så mye er åpent og utflytende (man kan jobbe døgnet rundt, uka rundt, svare på mail og pushmeldinger på smart mobil hele tiden): Selvledelser er viktigere enn noensinne.
Akkurat dette har jeg følt på og jobbet mye med selv. Jeg opplever at jo mer sammensatte, varierte og grenseløse arbeidsoppgavene dine blir, jo viktigere er det å ta sterk styring over planlegging, arbeidstid og fritid for å være effektiv. Som frilanser endte jeg lett opp med å jobbe døgnet rundt, men det blir man jo ikke så effektiv av i lengden, så jeg har blitt mye flinkere til å planlegge og sette av tid både til forskjellige arbeidsoppgaver og til fritid og påfyll.
Tre typer nettroll og hvordan håndtere de (+ vannvettreglene for nettfolk)
Konferansens beste foredrag, eller i alle fall min klare favoritt, var Ida Aalen og Ida Jacksons «Ta deg vann over hodet. Om hvordan vi var med å ta Store norske leksikon fra dødsdømt til statsstøtte og hva vi lærte på veien». Det var morsomt, nyttig, strålende levert og befriende ærlig. Slidene de brukte finner du på Slideshare her.
For min egen del var det spesielt vannvettreglene, definisjonen av ulike troll og rådene om hvordan håndtere dem jeg bet meg merke i.
Det er viktig å vite forskjellen mellom et nettroll og noen som bryr seg, påpekte @virrvarr og @idaaa i sitt glimrende foredrag under Webdagene 2014.
På skjermen (fra venstre):
1) Først har du de virkelig som bryr seg og «griner» i capslock. Kan fremstå trollete og sinte, men er oppriktig frustrert fordi du har gjort en feil du bør rette opp og be om unnskyld for.
2) De sanne nettrollene som gleder seg over å provosere og ergre.
3) Til sist: Dette er personer som egentlig har et annet problem, helt uavhengig av deg eller hva du måtte ta opp. Typisk folk du ville finne på Speakers Corner. Hadde du sett vedkommende holde monolog i parken, Spikersuppa eller på Speakers Corner ville det ha vært enkelt å gå forbi/ ikke ta alvorlig, men det er mye vanskeligere å ikke ta personlig når de havner i innboksen din.
Superhelter, klimakrise og teknologi
Praktisk og inspirerende:Bra om teknologi anvendt til å løse pedagogiske utfordringer og samfunnsutfordringer: Johan Brand om superhelter og Kahoot og Anders Waage Nilsen om klimakrise og teknologi.
Konferansens morsomst: Ove Dalens kåseri som innledet den ellers ganske så håpløs og forglemmelig bransjedebatt «Hjelp, hvem skal jeg velge til mitt digitale prosjekt?».
Dalen satte ord på særtrekkene ved forskjellige fagfolks tilnærminger til digitale prosjekter som jeg har følt på men manglet både de riktige ordene for og sikkerheten til å fastslå at det er mer enn anekdoter – fra teknologer, til designere og det han kalte UX-nisser. I dagens bransjelandskap må kanskje alle, litt som i mediebransjen, være (eller late som de er) komplette en-manns-orkestre som kan alt, fremfor å kunne være fagspesialister, men de grunnleggende forskjellene er jo der – selv om selve bransjedebatten grumset det hele til slik at det eneste tydelige inntrykket jeg satt igjen med var fra kåseriet. Se video her.
De fleste av disse foredragene omtalt i denne posten kan sees på video her, og jeg har også lastet opp noen høyst forglemmelige mobilbilder tatt fra bakerste rad til Flickr (skjønt det skal sies at disse mobilbildene er bedre enn hva mitt ordentlige digitale kamera ville klart å ta for seks år siden). Bildene jeg har brukt i denne posten stammer fra nevnte samling mobilbilder hvis ikke noe annet er oppgitt under bildet.
Og utover alt dette skal det selvsagt også sies at det ikke var alle foredrag jeg fikk med meg, men de fleste jeg fikk med meg hadde jeg glede av.
Løwes Hule 