Posts Tagged ‘Amedia’

«Vi har lurt oss selv med å se på feil tall. Det å få masse trafikk fra Facebook for saker om mann som fant en hårete manet i do gir lite verdi på sikt,» sa Amedias direktør for innholdsutvikling, Jostein Larsen Østring.

«Viraljournalistikken er i liten grad interessant for abonnentene,» påpekte han, og kunne kanskje også lagt til at viraljournalistikken heller ikke er det som får nye lesere til å tegne abonnement på lokalavisa.

For nylig ble det kjent at Amedia ikke lenger måler unike brukere, men «lojale ikke-abonnenter» siden Amedia ikke får «noe igjen for folk som besøker oss tilfeldig. De er neppe potensielle abonnenter. Det viktigste er at vi leverer godt innhold til de som besøker oss ofte – også dem som ikke abonnerer.» Les hele saken her.

Saken minnet meg et veldig interessant foredrag Larsen Østring holdt på NONA17 tidligere i år, som jeg ikke har sett gjengitt inngående noe sted, om «Journalistikken vi skal leve av: Hvordan Amedias aviser jobber for å sikre betalingsvilje for innhold».

De analysebaserte innsiktene han delte i foredraget sier nemlig utrolig mye om hvor mye journalistikken har utviklet seg i senere tid. Og siden en Twitterbekjent nylig minnet meg om hvor artig det er å se tilbake på bloggposter fra journalistikkonferanser litt bakover i tid, om man nå skal kalle det journalistisk idéhistorie eller hva, slo det meg at det var dumt at jeg ikke blogget notatene mine Larsen Østrings foredrag (siden jeg nå stort sett alltid tar løpende notater fra slikt).

So here goes:

Larsen Østring var ansvarlig for det store innholdsanalyseprosjektet i Amedia hvor selskapet våren 2016 analyserte 11300 redaksjonelle saker:

– Tallene viste at journalistikken vi leverte i svært varierende grad var interessant for leserne, sa han, og fortalte hvordan selskapet la en strategi videre på bakgrunn av denne innholdsanalysen med fokus på å forbedre kvalitet og relevans på innholdet Amedia produserer.

  • Vi fikk ganske god respons på boligstoff og økonomi og næringsliv, mindre respons på kultur og politikk.
  • Vi så bla. på hvilke tema innenfor politisk journalistikk leserne synes er interessante: Vi fant at f.eks. alkoholpolitikk, byutvikling og samferdsel engasjerte, mens tema som rovdyr og kulturpolitikk engasjerte lite.
  • Kvantitative tall kan hjelpe oss et godt stykke på vei, men vi må også se på innholdet kvalitativt: Hva er fellestrekkene mellom de sakene som blir godt lest?
  • Utspillssaker er blant de som var minst lest, DVs saker hvor politikere ringte avisa og hadde en mening. Mens når Drammens Tidende dekker korrupsjonssaken som pågår i Drammen eller Fredrikstads Blad skriver om varslingssak i Fredrikstad så leses det mye og selger også abonnementer.
  • Når politikken får konsekvenser for folk, helt konkret: Den nye veien kommer her, vi må legge ned skoler osv. – den type saker går veldig bra. Saker om folk som blir berørt av politikken går også godt.
  • Vårt viktigste råd er å bruke litt mer tid, snakk med folk som blir berørt og bruk mindre tid på kjappe utspillssaker.
  • Kultur: Dropp forhåndssaker om arrangementer som skal arrangeres osv. Let etter de gode historiene, prioriter saker som sier noe om økonomiske og politiske forhold innen kulturfeltet.
  • Hvis du gjør godt håndverk når du intervjuer folk, som forfatter osv., kan du få veldig gode historier.
  • Sterke og nære historier, avsløringer og saker som får konsekvenser for folk er gjennomgående de som både selger abonnementer og leses mye.
  • Viraljournalistikken er i liten grad interessant for abonnentene. Vi har lurt oss selv med å se på feil tall. Det å få masse trafikk fra Facebook for saker om mann som fant en hårete manet i do gir lite verdi på sikt.
  • Den viktigste jobben vi gjør er å få abonnentene vi har forbli abonnenter. Hver eneste sak er et bidrag til at leserne kommer tilbake.

For Amedia er ikke målet lenger bare mest mulig trafikk, men å holde på eksisterende abonnenter og tiltrekke seg nye.

Videre påpekte Larsen Østring at organisering faktisk en del å si for hvilken journalistikk man lager og fortalte at Amedia også kartla arbeidsflyten i seks redaksjoner i 2016 for å se på dette.

Få journalistene ut av malstyrte papirverktøy og over på digitale plattformer!

  • Å fylle papiravisa er det største hinderet for digital utvikling. Produktiviteten er høyere i redaksjoner som jobber direkte mot nett.
  • Ledelsen har en avgjørende rolle i å gå foran for digital endring.
  • Journalister som bruker Saxo (papirbasert mal hvor man etterpå sender saken til nett) som primærverktøy bruker tid og kreativitet på papirpresentasjon på bekostning av presentasjon på nett. Med sterkt papirfokus i Saxo sendte man saken fra seg uten å lage egen nettittel eller tilpasse saken for nett.
  • Journalister som jobber direkte i nettverktøyet har bedre kompetanse og sterkere eierskap til egne saker på nett. Det har ført til at de fleste av de store redaksjonene våre har valgt å gjøre endringer og ført til bedre kunnskap ned på journalistnivå.
  • Analyser kan også svare på hvilke saker folk faktisk leser og hvilke saker folk bare klikker på.

Mer om hva de fant ut om titler, lokketitler og hva folk faktisk leser hos Medier24.

AmediaNona17

Reklamer