Takk

Ved de siste årsskiftene jeg kan huske har jeg tenkt ekstra mye på alle de fine folkene jeg har i livet mitt og på alt jeg har å være takknemlig for.

Siden julen 2006 har jeg også hver jul tumlet med en plan om å skrive en bloggpost om de menneskene som har inspirert meg ekstra mye i året som har gått.

Jeg vet ikke helt hvordan den planen kom til meg, eller hvorfor akkurat den julen. Men det er mulig det har en sammenheng med at en av mine viktigste mentorer døde julen 2005, og det alltid så lett å glemme å si hvor mye man setter pris på menneskene rundt seg (selv om jeg sa det meste den siste gangen jeg traff ham, på sykehuset like før han døde).

Uansett, den bloggposten? Vel, det har dessverre blitt med tanken.

Men i dag begynte jeg å tenke ekstra mye på den fordi en fin fyr i bloggebyen, en fyr jeg har møtt men aldri fått pratet så mye med (jeg må ha vært på jobb, eller travelt opptatt med å organisere noe), døde brått i skisporet – i alt, alt for ung alder.

Så hvis det er en ting jeg gjerne vil starte 2014 med så er det med et dyptfølt takk til alle de av dere som jeg har delt gode stunder med i 2013, som jeg har ledd med, grått med, diskutert med, jobbet med, som har hjulpet meg, inspirert meg, oppmuntret meg eller som jeg har følt meg velsignet over å kjenne, bli kjent med eller gjenoppta kontakt med i 2013 – enten på nett eller i den virkelige verden (i den grad de to bør skilles lenger).

I 2013 har jeg ikke vært like aktiv på nett som i tidligere år, jeg har ment og delt mindre på mine personlige kontoer, men jeg har vel kanskje lest, lyttet, likt og latt meg inspirere desto mer.

En spesiell takk til Ine, Astrid og Rina som organiserte fantastiske sammenkomster som alle innebar nye bekjentskaper og mange gode samtaler. Og til Ingeborg m. flere som hjalp meg spre den bloggposten som resulterte i at jeg fant meg et fint sted å bo – og til Beathe som oppmuntret meg til å blogge om boligjakten i utgangspunktet. Dessuten: Det var litt skummelt å skrive om Sunnås-oppholdet i sommer – det åpnet dører til mange traumatiske minner, men det ledet også til reportasjer om deler av reisen jeg har vært på her livet som gjorde at jeg fikk ny kontakt med flotte mennesker jeg hadde mistet kontakt med.

Og så er jeg jo velsignet med nære, gode venner som Marianne, Anne-Marie, Lene, HeidiG, Svein Olav m. fl som jeg alltid er takknemlig for å ha i livet mitt – men håper å treffe mye mer i 2014 enn i 2013. For øvrig er det jo også de fantastiske damene i Girl Geek Dinners, Humanist forlag, Women Speakers og NONA-folket som stadig inspirerer meg.

I mellomtiden er dette sangen jeg ikke kan få ut av hodet nå på starten av 2014 (Vel vitende om at Savage Rose, og Anisettes stemme, ikke faller alle i smak er i det minste budskapet vakkert):